Mini-hyllest til Oslo i dag

Ja, jeg vet jeg har bloggpause, men jeg MÅ bare uttrykke en liten hyllest til Oslo i dag. Det som sprang meg i hu da jeg krysset parken og kjente angen fra det nyutvokste gresset, var Elias Blix’ lengtende, vemodige ord:

No livnar det i lundar
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram mot sumars tid.

Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord,
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.

Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song.
Du spår at Gud oss lagar
ein betre vår eingong.

Akkurat nå er det fantastisk å være i Oslo!

Celina og rørleggerne

Pga tidspress har jeg bare tid til å legge inn en kjapp referanse til et bra debattinnlegg i dag. Les Sigrid Hvidstens Folkelighetsfella i Dagbladet. Innlegget oppsummerer hvor jeg står i forhold til kritikken som går på at det var for lite folkelig under åpningen av den nye operaen.

«Dette er jo en opera for folket», sa Grosvold. Nei, det er ikke det. Det en kun en opera for de av folket som er interessert i opera, og det synes jeg er helt uproblematisk. Opera har aldri vært noen folkesport. Og når det gjelder kritikken om at det var for mange rike mennesker til stede på åpningen – er ikke de rike en del av folket? Kan ikke de med penger være både “folkelige” og intellektuelle, akkurat som de uten penger?

Jeg sier som Sigrid Hvidsten: “Det er opera. Det er kanskje ikke for alle, men det er søren meg ikke Ole Ivars heller.”

Er det ikke flott at vi har rom for både opera og danseband i samfunnet, og at folk kan benytte seg av de fritidstilbudene de ønsker? Og for ordens skyld: Jeg tror ikke tanken på å treffe på Celina Midelfart i foajeen vil skremme bort en rørlegger fra å gå i operaen – det vil vel heller virke som et incitament.