Og vi som ikke bor på Ullern, har selvfølgelig langt engere krav til bokomfort. For oss er det helt greit å bli lenket til veggen i ni måneder i strekk for deretter å føde og bo sammen med tre barn på ett rom i ni år. Ja, det er faktisk ikke bare greit – det er direkte hjemmekoselig. Og når fangehullet først blir utvidet, så er separate glattceller til avstraffelse heller ikke å forakte. Her har vi alle noe å lære når det gjelder trivsel i heimen. Les resten av Daily Telegraphs beskrivelse av livet i bunkersen her.
Si meg, hva skal man med oksygen, egentlig? Litt organsvikt er kanskje bare prisen man må betale for faderlig omsorg?
Ja, jeg er forbannet, og ja, jeg har akkurat like stor rett til å hyle ut min forargelse som Staff har til å beskrive dette som hyggelig og koselig.
PS: Forbannelsen er rettet mot Josef Fritzl. Jeg støtter Staffs rett til å ytre seg, samtidig som jeg støtter min rett til å ta offentlig avstand fra meningene hans.
PPS: Ullern-referansen er hentet fra Staff-sitatet: “Det tror jeg er voldsomt Ullern-Oslo. Det var en, ser ut til å være en, helt grei, liten, lavtaket leilighet med atskillig omhu for hygge.”
