Ja, jeg vet jeg har bloggpause, men jeg MÅ bare uttrykke en liten hyllest til Oslo i dag. Det som sprang meg i hu da jeg krysset parken og kjente angen fra det nyutvokste gresset, var Elias Blix’ lengtende, vemodige ord:
No livnar det i lundar
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram mot sumars tid.
Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord,
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song.
Du spår at Gud oss lagar
ein betre vår eingong.
Akkurat nå er det fantastisk å være i Oslo!
